Så en rørende film idag,den heter Haschiko. En film om en hund som ventet på sin eier utenfor en togstasjon i 10 år.... Eiern døde men hunden ventet likefullt hver ettermiddag på eieren som aldri kom.En rørende film med en fin hund og Richard Gere.
Lurer på om Alfred ville ventet på meg i ti år jeg...
Denne historien fra virkeligheten forteller iallefall om hvor sterkt bånd det er mellom menneske og hunden.Man gråter liksom ikke over eieren som døde men av hunden som venter forgjeves....Om du vil se denne filmen,og er litt lettrørt så er det lurt å ha et lommetørkle klart.
Den filmen har jeg ikke sett, men den høres veldig rørende ut. Og jeg tror Alfred hadde ventet på deg i all evighet =) Han er så glad i deg så =)
SvarSletta womans right to shoes: Ja jeg håper det da, det er iallefall et sterkt bånd mellom hund og eier som man ikke kan forstå uten at man har hund selv,for hunden er ikke bare en hund men et medlem av familien.Takk for koselige ord..Klem
SvarSlettJa den filmen er bokstavelig talt til å grine av, den er så fin! Jeg velger å tro at både Alfred og Lukas ville ventet på oss, men jeg håper jo de hadde noen snille rundt seg som passet litt på dem om det skulle bli sånn :)
SvarSlettTakk for tipset om bloggestillhet - den skal jeg også følge opp! Klem.