Pappa....

I dag er det 1 år siden pappan min gikk bort.Han hadde kreft... Han fikk vite det 5 mnd før han gikk bort,så det gikk veldig fort.Men han var syk å sliten,kroppen greide ikke mer.Det var kjempefint vær i fjor sommer.Han satt mye ute,fikk fin farge i ansiktet. Han koste seg ute,fikk ofte besøk av en kammerat. 

Men pappa var dårlig å kroppen å hodet var slitent. De siste dagene var han oppe hver dag,satt ute i sola. Jeg er sikker på at han visste den siste dagen han levde at det nå var slutten..

Brødrene mine og meg satt hos han da han sovna inn. Det tok noen timer å var en merkelig opplevelse å få være med på et menneskes siste timer. Det var trist å mye tårer. Savner pappa veldig,men for han var det godt å få slippe mer. Men det er alltid så trist å miste noen,for jeg savner han hver dag.

Men sånn er livet,noen blir født å noen sovner inn. Det viktigste er ikke hvor lenge man lever,hvor gammel man blir,det viktigste er at man lever å nyter hvert øyeblikk av livet. Om man blir hundre år så er ikke det så viktig om man ikke har hatt det bra,da er det bedre å få leve et liv som er meningsfullt uansett hvor langt det blir.

Det er vondt å miste noen,for noen er det verre,det kommer an på mange ting, pappa var over 70 år,han var syk å han led.Da er det godt for han å oss at han slipper lide.Tenker på dem som mister noen plutselig,unge mennesker,barn, helt uventet å plutselig... Må være fryktelig.. Jeg tenker ofte på at jeg er heldig, har aldri opplevd det. En stor trøst for alle som har mistet noen er at man må forsøke å leve som den personen som har gått bort ville ønsket at man gjorde. Ingen vil at noen ska sørge seg ihjel,å leve et trist liv. Man må sørge men livet går videre å en ska leve resten av sitt liv. Men det er vanskelig.

Pappa har det veldig fint på grava si.Tror han villa likt det. Men han ville nok ikke likt at jeg styra så mye med planter til han,roser å sånn. Han ville nok bedd meg om å gå hjem,ikke stå ved grava å fryse,for der er det alltid så kaldt. Han villa sendt meg hjem... Var veldig opptatt av at jeg ikke skulle fryse,at jeg måtte ha nok klær på meg å få i meg nok mat. Ingen fare med noe av det der....

Hvil i fred pappa!